Fra pleier til pasient – min opplevelse av ryggmargsskade

Publisert av Gry Sveinhaug, 04.jun.2020

En ivrig rytter og erfaren sykepleier, Sallyanne Haigh, befant seg plutselig på den andre siden av bordet da hun ble ryggmargsskadet etter et fall på hesten.

Sallyann Haigh intermittent catheter user riding horse after spinal cord injury

Det er ingen som er forberedt på en så stor endring i livet som en ryggmargsskade (RMS). Sallyanne hadde heldigvis sin profesjonelle bakgrunn å spille på da hun måtte navigere seg gjennom en krevende rehabilitering og helsevesenets byråkrati. Selv om hun er mor til to tenåringer og konkurranserytter med flere medaljer, robust, tapper og ressurssterk, ble hun virkelig satt på prøve da hun skulle takle skaden og venne seg til kroppen sin og et nytt liv.

Vi merker fort at Sallyanne er en tøff og positiv person. Vi snakket om kateterisering og om utfordringene en ryggmargsskadet møter under rehabilitering og opptrening.

Under sine 25 år som sykepleier i National Health Service i Storbritannia, jobbet hun først som vanlig sykepleier, før hun spesialiserte seg innen palliative pleie for eldre, og deretter ble hun leder for et team innenfor «community care». Denne erfaringen ble nyttig for henne, fordi hun visste hvordan hun skulle ta kontroll over egen rehabilitering og pleie. Hun brukte derfor ikke tid på behandling og terapi som ikke var effektiv.

Hun mistet følelse og kontroll over blæren, og fikk umiddelbart inneliggende kateter. Dette forårsaket flere urinveisinfeksjoner (UVI) på grunn av vekst av bakterier i blæren ved ufullstendig tømming. UVI kan være livsfarlig hvis det ikke behandles. Etter 14 uker ble hun introdusert for intermitterende kateterisering, der man tømmer blæren med et engangskateter.

Unngå uriveisinfeksjoner
Jeg fikk ikke velge kateter, jeg fikk et langt kateter som måtte smøres. Det ga meg UVIer, og det sprutet når jeg åpnet det. Jeg hadde nok fortsatt med feil type kateter lenge, hvis jeg ikke hadde visst at det fantes noe annet.

Kateterbrukere opplever ofte at de må prøve flere typer kateter før de finner det riktige. De varierer i lengde og tykkelse, og det finnes ikke ett kateter som passer for alle. Dette gjaldt også for Sallyanne, som måtte prøve noen typer før hun fant et som passet kroppen hennes, livsstilen og ga henne den selvstendigheten hun ønsket.

Det var kort, diskret, passet i veska og sprutet ikke når jeg åpnet det. Men det viktigste av alt, overflaten var glatt.

En glatt overflate gjorde at det var enkelt å sette inn og ta ut, uten å skade urinrøret (der urinen renner gjennom fra blæren). Slike skader kan gi UVI. Etter at Sallyanne fant riktig kateter, for over to år siden, har hun ikke hatt noen UVIer.

Det mest utfordrende for Sallyanne, som for mange andre med RMS, har ikke vært manglende evne til å kunne gå. Problemene med urinblæren var det største hinderet, fordi det hindret henne i å leve som hun ville. Hun hadde konstant frykt for lekkasje og ikke finne et toalett. Med kateterisering, medisiner og botoxinjeksjon i blæren for å kontrollere spasmer, har Sallyanne fått tilbake en normal blæretømmingsrutine:

“Det er veien tilbake til livet, jeg tenker ikke på det, jeg bare gjør det.»

Last ned brukerveilederen for kvinner med ryggmargsskade